Lurer du på noe om HD?

Lurer du på noe om HD?
Foto: Arkiv/Vibeke Brath

Lurer du på noe om HD?

Spørsmålene rundt hoftedysplasi er mange – NKKs helseavdeling har nå derfor utarbeidet nedenstående oversikt over de mest vanlige spørsmålene angående HD. Om du ønsker mer informasjon kan du også lese artikkelen «Informasjon om hofteleddsdysplasi (HD) hos hund» skrevet av Astrid Indrebø.

I hvor stor grad bør HD vektlegges i avlsarbeidet?

Informasjon om hvor stor andel av hundene i en rase som er HD-røntget og hvor stor andel av de røntgede hundene som har fått påvist hofteleddsdysplasi er tilgjengelig under «statistikk» på Dogweb. Dette kan gi en pekepinn på hvor stort problem HD er hos den enkelte rase.

Det som riktignok må være avgjørende for hvor høyt man skal prioritere hofter i avlsarbeidet er ikke graden av HD, men i hvor stor grad hundene har plager med hoftene eller ikke. Hos noen raser vil også svake grader av HD kunne gi hundene problemer, mens hos andre raser er det sjelden at hundene har vondt i hoftene. Dersom mange hunder har smerter som følge av HD bør det prioriteres, hvis ikke er det kanskje andre egenskaper som skal ha større fokus.

Før en klubb innfører eller fjerner krav om kjent HD-status hos avlsdyr, eller endrer retningslinjer for avl, bør den kliniske betydningen forsøkes kartlagt ved hjelp av for eksempel en spørreundersøkelse blant eiere som stiller spørsmålet «Har hunden smerter i hoftene?». Dersom ingen hund i rasen oppgir at de er plaget med vonde hofter er det ugunstig å kreve kjent HD-status hos foreldredyr. Har derimot en betydelig andel av hundene smerter, bør HD tillegges stor vekt og røntging av alle avlsdyr vil da være anbefalt.

En indikasjon på hvor mange hunder i rasen som er plaget med HD kan man også få gjennom statistikk fra forsikringsselskapene. Ved å ta kontakt med forsikringsselskapene, som for eksempel Agria, vil raseklubben kunne få informasjon om hvor ofte deres rase må behandles av veterinær for plager i hoftene. Dersom hofteplager forekommer hyppigere enn hos andre raser kan det tyde på at HD er et problem som bør prioriteres.

Man skal dog være oppmerksom på at det også kan være andre hofteproblemer enn HD som er årsak til økt hyppighet av hoftediagnoser hos forsikringsselskapet; for eksempel

Legg-Calve-Perthes hos en del småhundraser. I slike tilfeller er det viktig å kartlegge hvilke hoftesykdom som faktisk er skyld i veterinærbesøkene før man begynner med rutinemessig HD-røntgen av avlsdyr.

For å oppsummere bør raseklubben først og fremst finne ut i hvor stor grad hundene er plaget med «vonde hofter» - og dette må være avgjørende for hvor høyt hofter prioriteres i avlsarbeidet. Hunder som har smerter i hoftene, og dermed ikke kan regnes som klinisk friske, skal selvsagt ikke brukes i avl uansett røntgen-resultat. Samtidig skal heller ikke et godt røntgen-resultat brukes som unnskyldning for å avle på en hund med mange andre svakheter. Alle hunder med alvorlig grad av hofteleddsdysplasi skal utelukkes fra avl.

Hva bør samlet indeks for en kombinasjon ligge på for vår rase?

HD-indeksene beregnes for hver enkelt rase. Den generelle anbefalingen om at samlet indeks for kombinasjonen skal være minst 200 gjelder derfor uavhengig av rase. Hvor «vanlig» HD er hos rasen er allerede tatt hensyn til ved beregning av indeks.

Hvordan kan man beregne om en hund «avler HD»?

Det er dette HD-indeks skal brukes til. Dersom en hund får mange avkom med påvist HD vil det påvirke hundens indeks i negativ retning. Dersom en hund har HD-indeks under 100 indikerer det at den antas å gi valper med HD i større grad enn det hunder med indeks over 100 vil gjøre. Dersom det ellers er en god hund og man ønsker å bruke den i avl skal man pare med en partner som har indeks over 100 slik at hundene har indeks på minst 200 til sammen.

Finnes det bedre metoder enn røntgen for å dokumentere HD? Hva har teknikk og sedasjon å si for resultatet?

Røntgen er regnet som den sikreste måten å dokumentere grad av HD på. Type eller grad av anestesi/sedasjon er ikke vist å ha noen betydning for resultatet av et HD-røntgen, forutsatt at hunden har fått god nok sedasjon til at det er mulig å få tatt et ordentlig bilde. Hunden skal være helt avslappet i hofteleddet. Preparat og mengde som ble benyttet for sedasjon skal angis i skjemaet som sendes inn sammen med bildene.

Når det gjelder teknikk og posisjonering under HD-røntgen er det viktig at hunden ligger riktig når bildet tas. Veterinæren skal alltid følge prosedyrebeskrivelsen. Dersom hunden ligger skjevt, bildet ikke dekker et stort nok område eller lignende, vil avleseren returnere bildet uten å lese det av. Dersom bildet godtas for avlesning betyr det at teknikken har vært god nok, og hunden skal da få en riktig og rettferdig diagnose.

Hunden ligger i en annen posisjon når røntgen tas enn det som er vanlig vektbærende stilling – hvordan kan bildet da si noe om hundens funksjon?

Selv om bildet tas i en «unaturlig» stilling er dette den beste stillingen for å visualisere hofteleddet godt slik at man kan vurdere hoftekulen, hofteskålen og eventuelle slitasjeskader eller forkalkninger i leddet. Det er derfor en godt egnet metode for å vurdere grad av HD. Når det derimot er snakk om i hvor stor grad hunden får plager med en eventuell hofteleddsdysplasi vil også hundens øvrige konstruksjon og anatomi ha betydning, slik at en godt konstruert hund kan ha mindre plager enn en generelt uheldig bygget hund.

Ved hvilken alder skal røntgen tas? Har det noe å si om tisper har løpetid når man tar bildet?

Hos de fleste raser kan man ta HD-røntgen fra hundene fyller 12 måneder. Enkelte veldig store raser (bullmastiff, bordeaux dogge, grand danois, leonberger, maremma, engelsk mastiff, napoliansk mastiff, newfoundlandshund, landseer, pyreneerhund og sankt bernhardshund) må derimot være 18 måneder før de kan røntges. Undersøkelser har vist at hvor tispa er i syklus ikke har noe å si for HD-resultatet. Det er likevel ingenting i veien for å unngå å røntge akkurat under løpetid dersom det er noe man er bekymret over.

Man bør unngå å røntge en tispe som ammer, da hormonet relaxin potensielt kan påvirke hoftene noe, slik at det kan ha betydning for en hund som ligger og vipper mellom to diagnoser. Forskjellen vil dog være minimal.

Hvorfor kreves det ikke at alle hunder HD-røntges?

Hvilke screeningundersøkelser som anbefales vil variere fra rase til rase. Å gjøre noen screeningsundersøkelser obligatoriske for alle vil derfor være lite gunstig. I Norge er det opp til raseklubbene å vurdere hvilke undersøkelser som er påkrevet for deres rase. De fleste screeningundersøkelser er strengt tatt kun regnet som anbefalinger, og man får registrert valper i NKK til tross for at disse ikke utføres. Vi anbefaler likevel på det sterkeste at man følger raseklubbens retningslinjer for avl.

Dersom raseklubben ønsker det, kan de søke NKK om å få innført registreringsrestriksjoner slik at det ikke er mulig å få registret valper etter hunder som ikke har vært gjennom den aktuelle undersøkelsen. En slik søknad må vedtas av klubbens årsmøte. For at det skal være aktuelt å innføre registreringsrestriksjoner bør det være godt grunnlag for å kreve undersøkelsen, for eksempel ved at sykdommen man undersøker for er regnet som et alvorlig problem hos rasen.

Liste over raser som har krav om kjent HD-status hos foreldredyr for registrering av valper i NKK finnes her.

I tillegg til disse rasene vil som sagt en endel raseklubber for andre raser også anbefale HD-røntgen før avl, selv om det ikke er et absolutt krav for registrering i NKK. Vi anbefaler at man følger disse anbefalingene. Informasjon om raseklubbenes retningslinjer for avl skal være tilgjengelige på klubbens hjemmeside.

Skrevet av: Kim Bellamy – veterinær/avlskonsulent i NKK

 

FacebookTwitterPinterestGoogle+EmailMore

Relaterte artikler

Hovedsamarbeidspartnere