Bob dømt til døden

Bob dømt til døden
Foto: iStock

I dag avgjorde Borgarting lagmannsrett at hunden Bob skal avlives. Veterinærer og andre sakkyndiges uttalelser om at hunden er ufarlig, ble heller ikke denne gangen vektlagt nok til å frifinne hunden.

Illustrasjonsfoto: iStock

Norsk Kennel Klub mener at tilstrekkelig vektlegging av de sakkyndiges meninger er et minimum for å sikre rettferdig og dyrevelferdsmessig behandling av hunder i rettssystemet. Nok en gang kan det virke som om de faglige vurderingene har blitt satt til side.

Det er hundeloven som i dag gir politiet mulighet til selv å undersøke hunder som er tatt i forvaring. Flere saker fra de siste årene viser at dette fører til vilkårlige vurderinger der anklagers meninger blir vektlagt mer enn faglige vurderinger av hundens reelle atferd.

Riktig kompetanse
– Vi i Norsk Kennel Klub mener at vurderingen av hvor farlig en hund er, utelukkende må utføres av personer med hundefaglig bakgrunn. Disse personene er de eneste som kan gi en nøytral og grundig beskrivelse av hundens tilstand. Dette må inn i hundeloven og bli standard prosedyre i slike saker, sier administrerende direktør, Trine Hage.

Når hunden tas i varetekt på bakgrunn av atferd har politiet svært sjelden egnet kompetanse på hundeatferd, og kan dermed ikke foreta en riktig vurdering av om hunden er farlig eller ikke. Denne kompetansen finnes hos personer med hundefaglig bakgrunn. Det er disse som må brukes som sakkyndige for å sikre rettferdig dom i saker hvor en hund anklages for å være farlig på grunn av sin atferd, og det er åpenbart at man i en rettssak må vektlegge disse uttalelsene.

Omvendt bevisbyrde
NKK mener også hundeloven strider mot vanlig rettspraksis om at det er politiet og anklager som må bevise skyld. I sakene hvor noen mener en hund er aggressiv, er det hundeeieren som må bevise sin hunds uskyld. Med andre ord, loven legger opp til omvendt bevisbyrde. Dette er svært uheldig for rettsikkerheten, da det ofte vil være svært ressurskrevende å bevise at hunden er uskyldig. Mange eiere tvinges derfor til å godta en dødsdom fordi de ikke har råd til å kjempe saken gjennom rettssystemet.

– De siste årene har det vært flere eksempler på at politiet har ment at en hund er farlig, hvor vurderingen etter flere måneder har blitt bevist å være feil. I månedene vurderingen har pågått har eier av hunden måttet betale for kennelopphold og for å få sakkyndige til å vurdere hunden, dette er urettferdig og uholdbart, sier Hage.

Kenneloppholdet koster ofte alene flere tusen kroner i uken. I tillegg er det et spørsmål om dyrevelferd, og hensynet til familien som eier hunden. Når en hund blir holdt borte fra sin vanlige hverdag hos familien i flere måneder eller år, kan dette ha en negativ påvirkning på hunden og menneskene som eier den.

Tid og ressurser
Å føre en rettsak krever mye tid og ressurser. Ved å få fagkunnskap ved hjelp av sakkyndige tidlig på banen, kan en hunds skjebne avgjøres på et tidlig tidspunkt. Vi kan dermed spare både hund, eier og samfunnet for de påkjenninger og kostnader en lang saksgang medfører.

– Det er viktig å få oppdatert hundeloven. Dommen i dag, og lignende saker fra tidligere viser at dette er et arbeid som haster. Etter press fra NKK vedtok Stortinget i sommer at regjeringen skal vurdere hundeloven på nytt. Vi kommer til å legge press på regjeringen for å sikre at arbeidet kommer raskt i gang, sier Hage.

Dommen i Bob-saken kan ankes til høyesterett.

Les om NKKs arbeid med hundeloven her:

Hundeloven må revideres nå

Skal revurdere hundeloven

NKKs erfaringsrapport med hundeloven

FacebookTwitterPinterestGoogle+EmailMore

Hovedsamarbeidspartnere